Nordmenn ivrer etter å slette boliglån

Stadig flere nordmenn ønsker å betale ned ekstra gjeld. Og det er selvsagt riktig bra. Ved spørsmål om hva man vil prioritere dersom økonomien blir bedre, svarer flertallet at de vil spare mer. Enten i form av å nedbetale gjeld eller å sette til side sparepenger.

Spesielt de som ikke har andre lån å betale ned vil gjerne kvitte seg med sine boliglån! Å betale ned ekstra på lånet, regnes som en svært gunstig “spareform”.

Spar på ekstra nedbetaling av gjeld

Har du forbrukslån er det selvsagt best å betale ned den først. Men boliglånet er også viktig. Kan du mulighet til å betale det ned litt mer enn vanlig er det er det flotte greier.

Betaler du ned ekstra på lånet som om renten allerede var langt høyere, viser våre tidligere regnestykker at du kan bli gjeldsfri på under 10 år. Vi minner om at det lønner seg å nedbetale boliglånet før for eksempel studielånet. Skulle det være så at du aldri har penger til overs før lønning hver måned? Da er det kanskje best med et refinansierings-lån.

Prioritér boliglånet

Har du boliglån og ønsker å spare penger er det verdt å merke seg at nedbetaling av gjeld normalt er en mer gunstig spareform. Mye bedre enn å forsøke å spare på en gammeldags sparekonto. Sparekontoer er en generasjon siden. I disse dager er det få som får noen renter tilbake på sparepengene sine.

Årsaken er enkel: Den høyeste renten avgjør hva som lønner seg. Og normalt sett vil det være høyere rente på boliglånet enn du har på sparekontoen. Dermed blir det altså mer lønnsomt å betale ned ekstra avdrag på boliglånet enn å ha pengene stående på sparekonto.

Det betyr ikke at du bør droppe sparingen fullstendi

Generelt bør man ha en buffer spart opp i form av minimum to månedslønner. Deretter kan man vurdere ytterligere sparing, men skal den utkonkurrere nedbetaling av gjeld i lønnsomhet, bør den innebære en grad av risiko.

– Alternativet til ekstra nedbetalinger på lånet er sparing, som må være gunstigere enn avdragsbetalingen. Konkret betyr dette at midlene plasseres til høyere risiko, som igjen gir høyere forventet avkastning, for eksempel aksjefondsparing, har høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI uttalt til DinSide tidligere.